Kan noen tenne lyset!

Også gartnernæringa må klore på regjeringsdøra i håp om å få en slant til strømregninga, slik at det kan bli lys i veksthusene. Men i regjeringskvartalet er det rett og slett kortslutning.

Dato: 7. februar 2022

Tekst: Mariann Tveter

Foto: Her skal det stå fotograf

Det er til og grine av når du leser om Stig Jacob Hanasand i VG. Journalistene Frank Haugsbø og Espen Rasmussen skildrer virkeligheten til tomatprodusenten fra Rogaland i artikkelen «Mørke utsikter».

Konsekvensene av en energipolitikk, som mangler sidestykke i norsk historie, frarøvet tomatdyrkeren hele overskuddet på 10 millioner kroner i 2020. Alt gikk til å dekke økte energikostnader.

Uten blygsel forsyner staten seg av matprodusenters verdiskapning. Attpåtil med det som er en av de viktigste fortrinnene til norske tomatprodusenter i konkurranse med spanjoler og nederlendere. Den fantastiske norske ressursen rein vannkraft. 

Her skal det komme en bildetekst

Kunstig dagslys

Utfordringene ved å produsere mat er ulike fra land til land. I Spania er problemet mangel på vann. I Nederland mangel på varme. I Norge mangel på lys.

På 1990-tallet startet Norge et forskningsprosjekt på bruk av lys i helårsproduksjon av tomater i veksthus. Den nye kunnskapen ga enorme gevinster i form av økte avlinger. Produksjonen av tomater økte fra 40 til 120 kilo per kvadratmeter.

Det er fem ganger så stor avling sammenlignet med hva spanjolene klarer å produsere, og 50 prosent mer enn veksthusdyrkere i Nederland.

Kompensasjon kommer

Hanasand, som er en av Norges største dyrkere av tomat, produserer 2000 tonn tomater årlig til det norske folk. På et areal tilsvarende seks fotballbaner har 60 personer sin arbeidsplass.

Men nå har tomatprodusenten måtte se seg nødt til å stenge ned deler av produksjonen, fordi økonomien ikke tåler de økte kraftprisene.

Etter sterkt press fra bransjen selv har Landbruks- og matdepartementet sendt en midlertidig forskrift om strømstøtte til jordbruks- og veksthusnæringen ut på høring. 

Hva sier de store aktørene?

-Vi vil snarlig levere vårt høringsinnspill på myndighetenes foreslåtte ordning for stømkompensasjon, sier Kai Knutsen, fungerende administrerende direktør i Gartnerhallen.

Gartnerhallen er et samvirke som er eid av norske grøntprodusenter.

-I tillegg har vi oppnådd ekstraordinære prisjusteringer for veksthusnæringa som følge av energikrisen. Både distributør og handel har vist handlingsvilje til endringer i en svært vanskelig situasjon for veksthusprodusenter, avslutter Knutsen.

-BAMA har akseptert høyere priser på agurk, tomat, crispisalat og urter i den krevende situasjonen for norske veksthusprodusenter, sier Pia Guldbrandsen, kommunikasjonsdirektør i BAMA, til Heimkunnskap. 

Valgflesk som forsvant

Det betyr at norske matprodusenter må tigge om almisser utenfor regjeringsdøra om de ikke skal miste livsverket som generasjoner før dem har bygd opp.

Hvor ble det av de fagre valgløftene?

Er økt selvforsyning, som er nedfelt i Hurdalserklæringen, bare tomme ord på et stykke papir? Det var en gang vi hadde norske politikere som forstod at arbeidsplasser og kostnadseffektive tjenester til folket var verdifullt og ikke en byrde.

Og at egen matproduksjon var helt nødvendig beredskap.

At 5,7 millioner nordmenn har behov for mat tre ganger per dag burde ikke komme overraskende på politikere. Med andre ord må noen produsere maten. Men da må det jo også politisk legges til rette slik at det blir lønnsomt!

Regninga sendes til deg og meg

Mens det fortsatt er kortslutning i regjeringskvartalet og pengene renner inn, begynner ringvirkningene av strømprissjokket å bli synlige.

Men før lyset eventuelt kommer på, bør vi kanskje forberede oss på at mat på bordet heller ikke lenger er en selvfølge.

Uansett hva som bringes på banen av støtteordninger for grøntnæringa, må vi forbrukere til syvende og sist regne med å betale deler av kalaset gjennom økte matvarepriser. 

© Copyright Heimkunnskap

Det er til og grine av når du leser om Stig Jacob Hanasand i VG. Journalistene Frank Haugsbø og Espen Rasmussen skildrer virkeligheten til tomatprodusenten fra Rogaland i artikkelen «Mørke utsikter».

Konsekvensene av en energipolitikk, som mangler sidestykke i norsk historie, frarøvet tomatdyrkeren hele overskuddet på 10 millioner kroner i 2020. Alt gikk til å dekke økte energikostnader.

Uten blygsel forsyner staten seg av matprodusenters verdiskapning. Attpåtil med det som er en av de viktigste fortrinnene til norske tomatprodusenter i konkurranse med spanjoler og nederlendere. Den fantastiske norske ressursen rein vannkraft. 

Her skal det komme en bildetekst

Kunstig dagslys

Utfordringene ved å produsere mat er ulike fra land til land. I Spania er problemet mangel på vann. I Nederland mangel på varme. I Norge mangel på lys.

På 1990-tallet startet Norge et forskningsprosjekt på bruk av lys i helårsproduksjon av tomater i veksthus. Den nye kunnskapen ga enorme gevinster i form av økte avlinger. Produksjonen av tomater økte fra 40 til 120 kilo per kvadratmeter.

Det er fem ganger så stor avling sammenlignet med hva spanjolene klarer å produsere, og 50 prosent mer enn veksthusdyrkere i Nederland.

Kompensasjon kommer

Hanasand, som er en av Norges største dyrkere av tomat, produserer 2000 tonn tomater årlig til det norske folk. På et areal tilsvarende seks fotballbaner har 60 personer sin arbeidsplass.

Men nå har tomatprodusenten måtte se seg nødt til å stenge ned deler av produksjonen, fordi økonomien ikke tåler de økte kraftprisene.

Etter sterkt press fra bransjen selv har Landbruks- og matdepartementet sendt en midlertidig forskrift om strømstøtte til jordbruks- og veksthusnæringen ut på høring. 

Hva sier de store aktørene?

-Vi vil snarlig levere vårt høringsinnspill på myndighetenes foreslåtte ordning for stømkompensasjon, sier Kai Knutsen, fungerende administrerende direktør i Gartnerhallen.

Gartnerhallen er et samvirke som er eid av norske grøntprodusenter.

-I tillegg har vi oppnådd ekstraordinære prisjusteringer for veksthusnæringa som følge av energikrisen. Både distributør og handel har vist handlingsvilje til endringer i en svært vanskelig situasjon for veksthusprodusenter, avslutter Knutsen.

-BAMA har akseptert høyere priser på agurk, tomat, crispisalat og urter i den krevende situasjonen for norske veksthusprodusenter, sier Pia Guldbrandsen, kommunikasjonsdirektør i BAMA, til Heimkunnskap. 

Valgflesk som forsvant

Det betyr at norske matprodusenter må tigge om almisser utenfor regjeringsdøra om de ikke skal miste livsverket som generasjoner før dem har bygd opp.

Hvor ble det av de fagre valgløftene?

Er økt selvforsyning, som er nedfelt i Hurdalserklæringen, bare tomme ord på et stykke papir? Det var en gang vi hadde norske politikere som forstod at arbeidsplasser og kostnadseffektive tjenester til folket var verdifullt og ikke en byrde.

Og at egen matproduksjon var helt nødvendig beredskap.

At 5,7 millioner nordmenn har behov for mat tre ganger per dag burde ikke komme overraskende på politikere. Med andre ord må noen produsere maten. Men da må det jo også politisk legges til rette slik at det blir lønnsomt!

Regninga sendes til deg og meg

Mens det fortsatt er kortslutning i regjeringskvartalet og pengene renner inn, begynner ringvirkningene av strømprissjokket å bli synlige.

Men før lyset eventuelt kommer på, bør vi kanskje forberede oss på at mat på bordet heller ikke lenger er en selvfølge.

Uansett hva som bringes på banen av støtteordninger for grøntnæringa, må vi forbrukere til syvende og sist regne med å betale deler av kalaset gjennom økte matvarepriser. 

© Copyright Heimkunnskap

Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Ukas norske råvarer i sesong

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer