Hvis vi skal være i det snille hjørnet, kunne vi jo unnskyldt regjeringa Solberg med at den har mistet oversikten i covid-tåka. At de ikke evner å se helheten. Men så enkelt er det nok dessverre ikke. Å bygge ned norsk landbruk har vært en prioritert oppgave fra denne regjeringa fra dag én. 

Bytter bort ku mot laks

Mens næringsminister Nybø sitter bak lukkede dører og nekter og informere om sluttforhandlingene i frihandelsavtalen med Brexit, gjestet kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup bærekraft-webinaret til Norges Bondelag den 8. april.

Samtidig som Astrup uttaler at landbruket er en utrolig viktig distriktsnæring, velger Nybø på vegne av Norge å selge den menneskeskapte fisken som kalles laks.

Fisken, som blir sminket rød og fôret opp på soya fra Brasil, selges på bekostning av akkurat den kua Astrup mener utgjør en bærekraftsfordel for Norge.

Importerer mat vi kan produsere selv

Den norske regjering, som representerer den niende største fiskerinasjonene i verden, greier ikke å selge fisk til verdens syv milliarder mennesker uten å måtte kjøpe mat vi kan produsere tryggere selv som motytelse.

Dette passer vel svært dårlig med FN sine bærekraftsmål som Norge har forpliktet seg til å nå innen 2030.

Innen sommeren skal Astrup legge frem Stortingsmeldingen der FN sine mål er oversatt til norsk virkelighet. Men FN sin bekymring for matsikkerheten verden rundt er kjent stoff for regjeringa.

I siste halvdel av 2019 mottok landbruksminister Olaug Vervik Bollestad og daværende miljøvernminister Ola Elvestuen en spesialrapport fra FN sitt klimapanel.

Den handlet om trusselen klimaendringene skaper for den globale matproduksjonen.

Regjeringa fortsetter å utnytte andre lands arealer

Rapporten beskriver sammenhengen mellom klimautslipp, matsikkerhet, bruk av landarealer, og økosystemene på en måte som ikke er gjort tidligere.

Alle land oppfordres til å produsere mer mat, for å sikre føde til egen befolkning.

Selv om både næringsminister Nybø og kommunal- og moderniseringsminister Astrup vet at Norge bare kan forsørge i underkant av 40 prosent av innbyggerne sine med egenprodusert mat, fortsetter regjeringa og unnlate å ta ansvar for sine egne innbyggere ved å selge fisk for ku.

Risikerer den norske bonden å dø ut?

Det betyr at på den ene siden selger Nybø livsgrunnlaget til medlemmene av Norges Bondelag til Brexit, mens Astrup forteller Bondelaget at landbruket er en grunnleggende pilar i mange lokalsamfunn.

Regjeringa har kanskje glemt at den norske bonden er hovedleverandør til fastlands-Norge største industri, næringsmiddelindustrien. Norsk landbruk produserer ikke bare svært trygg mat til Norges befolkning, men også fellesgoder som matjord holdt i hevd, kulturlandskap og biologisk mangfold. 

Det er på tide å ta FN på alvor og starte med å gjennomføre det viktigste målet – å sikre mer mat til egen befolkning. Da blir det første spørsmålet regjeringa må svare på; Har vi nok bønder som kan produsere mer mat?

Svaret er nei! I tillegg mangler det rekruttering til et av framtidens viktigste yrker.

Et avgjørende veiskille

År etter år har regjeringa tatt bonden for gitt ved å slenge til dem noen ti-øringer en gang i året. I dag legger som kjent to bønder ned gårdsbruket sitt hver eneste dag og flere teller på knappene. Bønder over hele Norge forteller om manglende lønnsomhet der inntektene har falt dramatisk samtidig som kostnadene øker. 

Regjeringa må legge rammebetingelser på bordet som gjør det attraktivt å produsere mat av de forutsetningene Norge er skapt for å produsere mat av. Maten den norske bonden produserer må også gjenspeile maten vi spiser. 

Hvis ikke vil britiske kuer og griser, som tollfritt tar plassen fra norsk svin- og storfekjøtt i dagligvarekjedens kjøledisker, bare bli nok et bevis på at vi har en regjering som ikke har forstått hva bærekraft virkelig er.