Mens forbruket av potet per nordmann er halvert de siste årene, er potet faktisk én av de råvarene Norge er skapt for å produsere. Derfor har Ordfører Rune Grenberg i Grue kommune tatt initiativ til et pilotprosjekt.

Om du og jeg bare spiser to kilo mer norsk potet per år – sikrer vi oss med både mat og beredskap.

Fyller opp kommunekassa

Grue kommune, som er Norges største potet-kommune, har 48 dyrkere som produserer potet og korn i vekstskifte.

På 10 597 dekar produseres millioner av kilo potet årlig. I tillegg har potetdyrkerne tilsammen investert nærmere en halv milliard kroner i maskiner og utstyr for å produsere mat på bordet til deg og meg.   

Det betyr at potetproduksjon bidrar til de største inntektene i kommunekassa i Grue.

Ordføreren ser også ringvirkningene som har stor betydning for annet næringsliv i kommunen.

Landbruket skaper ikke bare arbeidsplasser og verdier i Grue. Hele Glåmdalsregionen nyter godt av risikovillige potetbønder.

Verdier forsvinner ut bakveien 

-Det er så viktig å anerkjenne de som produserer maten vår, sier Ordfører Rune Grenberg i Grue.

-Vi må legge til rette for potetdyrkerne i kommunen slik at det blir attraktivt for nye generasjoner å ta over drifta. Ellers vil kunnskapen som skaper verdiene forsvinne ut av kommunen, fortsetter Grenberg. 

Ordføreren er godt kjent med verdikjeden potet.

At salgsleddet både eier kontrakten og pakkeriene kan bety at verdiene hos potetdyrkerne reduseres. Konsekvensen er også reduserte inntekter til Grue kommune.   

-Det må en holdningsendring til, svarer Ordfører Grenberg. Premissene for potetene vi skal dyrke må i større grad baseres på hardføre sorter tilpasset det norske klima. Her kan potetdyrkerne sin erfaring og kompetanse bli avgjørende, understreker Grenberg.

Alle står bak prosjektet

Pilotprosjektet, som har som mål å øke etterspørselen etter potet, er godt forankret i Grue kommune. Både forvaltning og politisk ledelse har eierskap til kunnskapsprosjektet. 

Kjetil Dammen, som er politisk leder av hovedutvalget for samfunn og næring, har ansvaret for potet-prosjektet. 

– Mulighetene for næringsutvikling av den viktigste inntektskilden til kommunen, produksjon av potet, er strategisk viktig for Grue kommune, sier Kjetil Dammen. Potensialet i næringa er større og vi må legge enda sterkere vekt på å videreutvikle og utnytte egne ressurser, poengterer utvalgslederen.

Må vite hva de går til

Ingen råvarer kan produsere flere kilokalorier per dekar mer effektivt enn potet. I tillegg kan potet produseres i hele landet.

Men selv om poteten kan redde oss ut av kniper, blir det stadig færre potetdyrkere igjen i landet vårt. Mulig det har en sammenheng med at potetbonden får levert mindre og får betalt for stadig mindre del av avlinga si?

Dette skjer samtidig som vi importerer potet vi kan produsere selv. 

-Potetdyrkere må ha forutsigbarhet, sier avdelingsleder for samfunn i Grue kommune, Siv B. Thorshaug. Hun sitter som leder av styringsgruppa i pilotprosjektet. Yngre krefter, som ønsker å flytte hjem og overta drifta, må ha økonomisk forutsigbarhet for investeringer og avkastning.

Tør å stikke fram (potet)knollen

Grue kommune tør å gå nye veier for å nå målet om økt verdiskaping for både potetdyrkere og kommunen. Kommunikasjonsstrategien i pilotprosjektet er nybrottsarbeid i norsk sammenheng. 

Forskjellig plattformer skal tas i bruk, blant annet ulike kanaler i sosiale medier.

Her skal kunnskap deles og det skal kommuniseres aktivt ut til målgruppene potetdyrkere, lokalbefolkning og forbrukere nasjonalt. 

Med andre ord: Spiser hver av oss to kilo potet mer per år, utgjør det en verdi på 44 millioner kroner. 

Er det rart Grue kommune sitter på en gullGru(v)e!

Foto: Tor Lindseth