Er jordbruksoppgjøret fremdeles kun for bønder?
I 1992 fikk bonden 4,74 kroner per liter mjølk. Ti år etter var inntekten per liter redusert til 3,07 kroner. Hva skjedde på 90-tallet? Daværende landbruksminister Øyangen (Ap) reformerte landbruket. Prisen på råvarene bonden produserte sank, mens tilskuddet økte. Fra den gang har større bruk som produserer mer mat vært målet i landbrukspolitikken. Virkemiddelet politikere…
Dato: 4. juni 2021
Tekst: Mariann Tveter
I 1992 fikk bonden 4,74 kroner per liter mjølk. Ti år etter var inntekten per liter redusert til 3,07 kroner.
Hva skjedde på 90-tallet?
Daværende landbruksminister Øyangen (Ap) reformerte landbruket. Prisen på råvarene bonden produserte sank, mens tilskuddet økte.
Fra den gang har større bruk som produserer mer mat vært målet i landbrukspolitikken. Virkemiddelet politikere har benyttet for å oppnå deres eget mål er fremdeles tilskudd. Det betyr at bonden har organisert drifta si etter hvilke tilskudd som kan hentes ut av jordbruksoppgjøret.
Mange bønder har investert i større fjøs, ny teknologi og flere kyr for å øke produksjonen. Men når kostnadene øker og inntekten står stille, endres produksjonsmetoden til «volumsjuken».
Det nytter heller ikke å investere i enda flere kyr. Konsekvensen av voksesjuken er at kostnadene eskalerer i enda større skala. Derfor holder flere bønder i dag på å gå konkurs. Livsverk, som er skapt gjennom generasjoner av hardt arbeid, holder på å gå dukken i ett av verdens rikeste land.
Matberedskap til egen befolkning, kunnskap og arbeidsplasser i distriktene blir borte med et pennestrøk. Bare fordi bonden har tilpasset seg en feilslått politikk hele Stortinget står bak.
Da Øyangen sluttet som landbruksminister og ble nestleder i soisalkomiteen på Stortinget fikk hun spørsmålet om hun savnet forhandlingene i jordbruksoppgjøret.
-I en liten sektor i samfunnet som landbruket, er temperaturen mye høyere enn i helse- og sosialspørsmål, som omfatter en tredjedel av statsbudsjettet og angår hele befolkningen, svarte Øyangen.
Med andre ord mente Øyangen at helse er for alle, mat på bordet er for noen få.
Er jordbruksoppgjøret kun for bønder?
Geir Pollestad (Sp)
Jordbruksoppgjøret er definitivt et samfunnsspørsmål som angår alle som bor i Norge. Det handler om hvilken mat vi skal ha og hvordan den skal produseres.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV)
Svarte ikke.
Nils Kristen Sandtrøen (Ap)
Svarte ikke.
Guro Angell Gimse (H)
Landbruket og jordbruksoppgjøret er viktig ikke bare for bonden, men for hele landet. Bærekraftig og lønnsomt landbruk over hele landet er viktig for matproduksjon, beredskap, bosetting, bevaring av kulturlandskapet og lavere utslipp av klimagasser.
Høyre vil skape et levedyktig jordbruk over hele landet.
Sivert Bjørnstad (FrP)
Svarte ikke.
Steinar Reiten (KrF)
På grunn av svært stort arbeidspress og en situasjon der jeg blir uten rådgiver de neste ukene, har jeg dessverre ikke tid til å følge opp med svar til Heimkunnskap i tiden som kommer.
Jeg beklager dette.
André N. Skjelstad (V)
Venstre er en sterk beskytter av jordbruksoppgjøret og forhandlingene mellom faglaga og staten. Vi mener jordbruksoppgjøret har betydning langt utover inntekta til de næringsdrivende i jordbruket.
Det handler også om kosthold, om bosetting, dyrevelferd, kima/miljø og om hvordan landskapet i Norge ser ut. Venstre vil fortsette å forsvare jordbruksoppgjøret som en viktig forhandlingsinstitusjon.
Harald Moskvil (MDG)
Svært få i Norge i dag har opplevd at det er tomt for mat i butikken, de har ikke noe forhold til betydningen av norsk landbruk. Det samme med Stortinget.
Jordbruksoppgjøret har betydning for alle, det har betydning for om du og jeg har mat på bordet. Det ansvaret må Stortinget ta.
MDG foreslår å nedsette en havarikommisjon for landbruket, hvor man legger alle brikkene utover, for å se hva som gikk galt med norsk landbruk. Deretter kan landbruk flyttes ut av næringskomiteen og over i egen komité på Stortinget.
Marie Sneve Martinussen (R)
Jordbruksoppgjøret er ikke kun for bønder, det har det aldri vært. Dessverre har jordbruksoppgjøret blitt framstilt som noe bare noen få skjønner, men det er egentlig ganske enkelt:
Hvem skal produsere maten vår, og hvor skal den produseres?
Vi i Rødt mener den skal produseres i Norge, fra mest mulig norske naturressurser, av folk som bor i Norge og har ei lønn å leve av. Dagens politikk legger opp til at vi skal importere, at bøndene skal produsere mest mulig og tjene minst mulig.
Heldigvis sier bøndene nå ifra om at dette ikke går lengre, og det støtter vi dem i. Inntekta må opp, og det kommer vi til å foreslå på Stortinget
© Copyright Heimkunnskap
I 1992 fikk bonden 4,74 kroner per liter mjølk. Ti år etter var inntekten per liter redusert til 3,07 kroner.
Hva skjedde på 90-tallet?
Daværende landbruksminister Øyangen (Ap) reformerte landbruket. Prisen på råvarene bonden produserte sank, mens tilskuddet økte.
Fra den gang har større bruk som produserer mer mat vært målet i landbrukspolitikken. Virkemiddelet politikere har benyttet for å oppnå deres eget mål er fremdeles tilskudd. Det betyr at bonden har organisert drifta si etter hvilke tilskudd som kan hentes ut av jordbruksoppgjøret.
Mange bønder har investert i større fjøs, ny teknologi og flere kyr for å øke produksjonen. Men når kostnadene øker og inntekten står stille, endres produksjonsmetoden til «volumsjuken».
Det nytter heller ikke å investere i enda flere kyr. Konsekvensen av voksesjuken er at kostnadene eskalerer i enda større skala. Derfor holder flere bønder i dag på å gå konkurs. Livsverk, som er skapt gjennom generasjoner av hardt arbeid, holder på å gå dukken i ett av verdens rikeste land.
Matberedskap til egen befolkning, kunnskap og arbeidsplasser i distriktene blir borte med et pennestrøk. Bare fordi bonden har tilpasset seg en feilslått politikk hele Stortinget står bak.
Da Øyangen sluttet som landbruksminister og ble nestleder i soisalkomiteen på Stortinget fikk hun spørsmålet om hun savnet forhandlingene i jordbruksoppgjøret.
-I en liten sektor i samfunnet som landbruket, er temperaturen mye høyere enn i helse- og sosialspørsmål, som omfatter en tredjedel av statsbudsjettet og angår hele befolkningen, svarte Øyangen.
Med andre ord mente Øyangen at helse er for alle, mat på bordet er for noen få.
Er jordbruksoppgjøret kun for bønder?
Geir Pollestad (Sp)
Jordbruksoppgjøret er definitivt et samfunnsspørsmål som angår alle som bor i Norge. Det handler om hvilken mat vi skal ha og hvordan den skal produseres.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV)
Svarte ikke.
Nils Kristen Sandtrøen (Ap)
Svarte ikke.
Guro Angell Gimse (H)
Landbruket og jordbruksoppgjøret er viktig ikke bare for bonden, men for hele landet. Bærekraftig og lønnsomt landbruk over hele landet er viktig for matproduksjon, beredskap, bosetting, bevaring av kulturlandskapet og lavere utslipp av klimagasser.
Høyre vil skape et levedyktig jordbruk over hele landet.
Sivert Bjørnstad (FrP)
Svarte ikke.
Steinar Reiten (KrF)
På grunn av svært stort arbeidspress og en situasjon der jeg blir uten rådgiver de neste ukene, har jeg dessverre ikke tid til å følge opp med svar til Heimkunnskap i tiden som kommer.
Jeg beklager dette.
André N. Skjelstad (V)
Venstre er en sterk beskytter av jordbruksoppgjøret og forhandlingene mellom faglaga og staten. Vi mener jordbruksoppgjøret har betydning langt utover inntekta til de næringsdrivende i jordbruket.
Det handler også om kosthold, om bosetting, dyrevelferd, kima/miljø og om hvordan landskapet i Norge ser ut. Venstre vil fortsette å forsvare jordbruksoppgjøret som en viktig forhandlingsinstitusjon.
Harald Moskvil (MDG)
Svært få i Norge i dag har opplevd at det er tomt for mat i butikken, de har ikke noe forhold til betydningen av norsk landbruk. Det samme med Stortinget.
Jordbruksoppgjøret har betydning for alle, det har betydning for om du og jeg har mat på bordet. Det ansvaret må Stortinget ta.
MDG foreslår å nedsette en havarikommisjon for landbruket, hvor man legger alle brikkene utover, for å se hva som gikk galt med norsk landbruk. Deretter kan landbruk flyttes ut av næringskomiteen og over i egen komité på Stortinget.
Marie Sneve Martinussen (R)
Jordbruksoppgjøret er ikke kun for bønder, det har det aldri vært. Dessverre har jordbruksoppgjøret blitt framstilt som noe bare noen få skjønner, men det er egentlig ganske enkelt:
Hvem skal produsere maten vår, og hvor skal den produseres?
Vi i Rødt mener den skal produseres i Norge, fra mest mulig norske naturressurser, av folk som bor i Norge og har ei lønn å leve av. Dagens politikk legger opp til at vi skal importere, at bøndene skal produsere mest mulig og tjene minst mulig.
Heldigvis sier bøndene nå ifra om at dette ikke går lengre, og det støtter vi dem i. Inntekta må opp, og det kommer vi til å foreslå på Stortinget
© Copyright Heimkunnskap
Få Ukas spørsmål rett i innboksen mandag kl. 9
