Hva mener politikerne om fornyelse av jordbruksoppgjøret?

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Til forskjell fra norsk landbruk er avkastning på investert kapital det dagligvarekjedene styrer etter. Ingenting annet er bærekraftig. 

Det betyr at tenkesettet salg, volum og markedsandeler fra dagligvarekjedene møter tenkesettet produksjon og tilskudd fra norsk landbruk. 

Etter 30 år, hvor dagligvarekjedene har fått herje fritt, står vi ved i dag ved et veiskille. Bonden lever på tilskudd. Radikale endringer kreves om vi vil sikre norsk mat på fremtiden.

Er «Jordbruksoppgjøret fra 1950» overmoden for fornyelse?

Hva mener du om det? 

 

Portrett av mann

Geir Pollestad (Sp)

Det er eit problem at dei som sel maten vert rikare og rikare medan dei som produserer maten ikkje opplever positiv inntektsutvikling.

 
Jordbruksforhandlingane er eit gode for jordbruket, men det trengs andre tiltak for å få ei meir rettvis fordeling av pengane mellom dei ulike delane av verdikjeda.

Portrett av mann

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Nils Kristen Sandtrøen (Ap)

Svarte ikke.

Portrett av dame

Margunn Ebbesen (H)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Sivert Bjørnstad (FrP)

Det er viktig at det er lønnsomhet i alle ledd, fra de som produserer maten, via de som foredler den til de som til slutt selger det i markedet. FrP har lenge ment at jordbruksavtalen som institutt er overmoden for fornyelse.

Portrett av mann

Steinar Reiten (KrF)

På grunn av svært stort arbeidspress og en situasjon der jeg blir uten rådgiver de neste ukene, har jeg dessverre ikke tid til å følge opp med svar til Heimkunnskap i tiden som kommer.

Jeg beklager dette.

Portrett av mann

André N. Skjelstad (V)

Det vil bestandig være behov for å evaluere og fornye system som har vart lenge , slik det er mer i takt med den tiden en er en del av.

Portrett av mann

Harald Moskvil (MDG)

Modellen bak jordbruksoppgjøret har klare svakheter knyttet til avkastning på egenkapital og leiekostnader. I tillegg ser det ut til at modellen har stagnert i en virkelighet før 1990 tallet hvor bonden hadde tid og mulighet til å bygge og reparere det meste selv.

Dette er langt i fra dagens situasjon hvor offentlige krav, teknisk utvikling og stort arbeidspress medfører at bonden må kjøpe disse tjenestene til timepriser mange ganger bondens timelønn. Endring av dette er helt nødvendig for at jordbruksoppgjøret skal fungere framover.

Marie Sneve Martinussen (R)

Maktkonsentrasjonen på toppen i dagligvaren er et stort problem, både for forbrukere, bønder og de som jobber i butikkene. Det er et problem Rødt både ser og vil ta ved rota. I vårt nye arbeidsprogram har vi et helt kapittel om varehandelen og hvordan vi vil bygge ned kjedenes makt.

Mye av problemet handler om hvordan kjedene har makt over alle ledd, produksjon, innkjøp, distribusjon og utsalg. Konkrete krav er blant annet å avvikle maktrabattene mellom produsenter og handel, åpenhet i innkjøpsbetingelsene, ny franchiselov, og det kanskje mest omfattende og systemendrende «Arbeide for å opprette et felles innkjøps- og distribusjonsselskap som kan forhandle felles rabatter tilgjengelig for alle butikker, også butikker utenfor kjedenes kontroll. Selskapet skal koordinere distribusjon med direktedistribusjon fra produsent og samdistribusjon der dette er miljømessig gunstig.»

Rødt mener at problemet er dagligvarekjedene, ikke bøndene. Derfor støtter vi bondeopprøret, og mener at bøndenes krav i årets oppgjør er moderat, og burde innfris av staten.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Har du fått med deg disse?

Hver mandag kl. 9:

Takk for Maten!

Hva skal du spise denne uka?

Ukas råvarer

Før du forlater meg....Få Heimkunnskap rett i innboksen hver mandag kl 9

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon.