Hvem skal sette premissene for hva vi skal spise?
Med nærmere 500 millioner gratis, fornybare fôrenheter til gode i utmark hvert år, er dette maten Norgehar naturgitte forutsetninger for å produserer mer av, om vi skal følge FN sine anbefalinger. I dag benytter vi kun 350 av de 800 millionene fôrenhetene som finnes i norsk utmark, som i tilleggbinder mer karbon om de brukes…
Dato: 5. mars 2021
Tekst: Mariann Tveter
Med nærmere 500 millioner gratis, fornybare fôrenheter til gode i utmark hvert år, er dette maten Norge
har naturgitte forutsetninger for å produserer mer av, om vi skal følge FN sine anbefalinger.
I dag benytter vi kun 350 av de 800 millionene fôrenhetene som finnes i norsk utmark, som i tillegg
binder mer karbon om de brukes enn om de står urørt. Det betyr at vi kan produsere blant annet mer lam.
Men det Norge har forutsetninger for å produsere mer av får vi ikke kjøpt i butikk året rundt. Lam er lokketilbud hos dagligvarekjedene tre ganger i året.
Hvem skal sette premissene for hva vi skal spise?
Geir Pollestad (Sp)
Svarte ikke.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV)
Svarte ikke.
Nils Kristian Sandtrøen (Ap)
Svarte ikke.
Margunn Ebbesen (H)
Svarte ikke.
Sivert Bjørnstad (FrP)
Norge har store forutsetninger for å produsere sunn, næringsrik og trygg mat. Hver enkelt må bestemme selv hva de skal spise, men mat basert på utmarksressursene våre er et utmerket forslag! Politikere bør ikke bestemme dette, men oppfordringen er herved gitt 🙂
Steinar Reiten (KrF)
Kjedene og industrien må legge til rette for at vi kan kjøpe bærekraftige norske produkter, og vi forbrukere må velge å kjøpe dem og spørre etter dem. Utmarksbeite er viktig. Derfor har KrFs landbruksminister på to jordbruksoppgjør økt utmarksbeitetilskudd med opp mot 20 %.
Det er først og fremst hvert enkelt menneske som velger hva det vil spise. Myndighetene har likevel et ansvar for å opplyse om hvilke valg man kan ta for å spise sunt. Det understrekes også i den nylig framlagte klimameldingen fra regjeringen, der styrket veiledning om et sunt og variert kosthold er et av virkemidlene for å nå klimamålene i landbrukssektoren.
André N. Skjelstad (V)
Først, vi må ha mer utmarksbeite for husdyra våre. Premissene for hva vi skal spise bør settes av den naturgitte råvaretilgangen vi har gjennom året, ikke dagligvareleverandørene. Da får vi mer norsk mat på bordet, og bedre balanse i produksjonen.
Harald Moskvil (MDG)
Dette handler om matmakt. Dagligvarekjedene har alt for stor makt. Det er behov for nye aktører som fremmer norske produkter og som utvider sesongene. Utmark må også benyttes til storfe, det krever storfeproduksjon i distriktene, ikke sentralisering på få gårdsbruk nær byene.
Silje Josten Kjosbakken (R)
Svarte ikke.
© Copyright Heimkunnskap
Med nærmere 500 millioner gratis, fornybare fôrenheter til gode i utmark hvert år, er dette maten Norge
har naturgitte forutsetninger for å produserer mer av, om vi skal følge FN sine anbefalinger.
I dag benytter vi kun 350 av de 800 millionene fôrenhetene som finnes i norsk utmark, som i tillegg
binder mer karbon om de brukes enn om de står urørt. Det betyr at vi kan produsere blant annet mer lam.
Men det Norge har forutsetninger for å produsere mer av får vi ikke kjøpt i butikk året rundt. Lam er lokketilbud hos dagligvarekjedene tre ganger i året.
Hvem skal sette premissene for hva vi skal spise?
Geir Pollestad (Sp)
Svarte ikke.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV)
Svarte ikke.
Nils Kristian Sandtrøen (Ap)
Svarte ikke.
Margunn Ebbesen (H)
Svarte ikke.
Sivert Bjørnstad (FrP)
Norge har store forutsetninger for å produsere sunn, næringsrik og trygg mat. Hver enkelt må bestemme selv hva de skal spise, men mat basert på utmarksressursene våre er et utmerket forslag! Politikere bør ikke bestemme dette, men oppfordringen er herved gitt 🙂
Steinar Reiten (KrF)
Kjedene og industrien må legge til rette for at vi kan kjøpe bærekraftige norske produkter, og vi forbrukere må velge å kjøpe dem og spørre etter dem. Utmarksbeite er viktig. Derfor har KrFs landbruksminister på to jordbruksoppgjør økt utmarksbeitetilskudd med opp mot 20 %.
Det er først og fremst hvert enkelt menneske som velger hva det vil spise. Myndighetene har likevel et ansvar for å opplyse om hvilke valg man kan ta for å spise sunt. Det understrekes også i den nylig framlagte klimameldingen fra regjeringen, der styrket veiledning om et sunt og variert kosthold er et av virkemidlene for å nå klimamålene i landbrukssektoren.
André N. Skjelstad (V)
Først, vi må ha mer utmarksbeite for husdyra våre. Premissene for hva vi skal spise bør settes av den naturgitte råvaretilgangen vi har gjennom året, ikke dagligvareleverandørene. Da får vi mer norsk mat på bordet, og bedre balanse i produksjonen.
Harald Moskvil (MDG)
Dette handler om matmakt. Dagligvarekjedene har alt for stor makt. Det er behov for nye aktører som fremmer norske produkter og som utvider sesongene. Utmark må også benyttes til storfe, det krever storfeproduksjon i distriktene, ikke sentralisering på få gårdsbruk nær byene.
Silje Josten Kjosbakken (R)
Svarte ikke.
© Copyright Heimkunnskap
Få Ukas spørsmål rett i innboksen mandag kl. 9
